Hjertesukk

*sukk*.....
En uke etter terrorangrepet mot Oslo og Utøya så sitter man med en rivende følelse i brystet... Har nesten ikke turt å gråte enda, for jeg er redd det blir vanskelig å stoppe om jeg lar følelsene ta overhånd.
Jeg er sint, oppgitt, lei meg, såret, redd, sliten og full av sorg for disse uskyldige som ble drept.

Jeg spør meg selv om og om igjen, hva får et menneske til å begå slike handlinger? Kan man virkelig hate så sterkt?

Midt i dette er det også rørende og sterkt å se hvordan det norske folk har reagert. Vi holder sammen som aldri før. Tenner lys, holder hender, legger ned blomster, gråter, trøster, støtter, er stille, og ikke minst: viser at vi er sterkere enn ugjerningen!

Men....
Debatten er allerede igang, og det hagler med teorier, meninger, synspunkter og generell synsing. Og jeg skal si vi er flinke til å rette en skarp pekefinger i både den ene og andre retningen....!
Det er ingen som velger å ta selvkritikk for at samfunnet vårt har blitt som det er. Det er alltid noen andre sin skyld.
Kan vi ikke være ansvarlige for våre egne handlinger, uten at det må være pga dataspill, frimurerlosjen, frp, foreldrene, vennene, internett osv?
Dette var en gal mann som brukte fremmedfrykt som unnskyldning for å begå psykotiske handlinger...

Jeg har klokketro på at om alle oppfører seg pent, og er inneforstått med at vi også er ansvarlige for at andre skal ha det bra, så hadde denne verden vært et mye bedre sted å leve.

Naivt sier du? Det kan godt hende....

Tante Sofie (Kardemommeby) for president!